Radikala islamister (ej muslimer) står för de flesta terrordåden

Posted on augusti 17, 2011

2


Det finns ett inlägg på en norsk blogg som jag vill dela. Det är intressant. Det är en norsk bloggare, minervanett, som kikat på statistiken som rör terrordåd i världen. Dennes slutsatsen är att flest terrordåd utförs av folk som nominellt sett kallar sig muslimer.

Artikeln anser jag bör spridas även här i Sverige. Men jag vill påpeka en viktig sak som författaren missar. Det finns en skillnad mellan muslimer å ena sidanoch radikala,  militanta islamister som använder våld å andra sidan.

Skillnaden är viktig. Bara för att folk som kallade sig ateister ateister mördade mest människor under 1900-talet (maos, Pol Pots och Stalins massutrotningar tex) betyder inte det att alla ateister var och ÄR med ansvariga för dessa dåd som kommunistiska ateiser genomförde. Lika lite är det egentligen nåt fel på ateismen. Lika lite är alla muslimer medansvariga för de massmord och terror i islams namn.

Men saken bör diskuteras. I statistik över terrordåd som dras fram hänvisas till EU-statistik där militanta veganer och stenkastare i baskien jämställs med radikala islamister och jag gillar inte riktigt den sortens användande av statistik.

Desstom måste man veta hur och var problemet finns, och hur det ser ut, för att kunna lösa det. 

Men jag säger det återigen. Jag delar INTE författarens generaliseringar mot islam.

För att göra en jämförelse: De flesta terrorister är män. För att komma till rätta med problemen med terror måste man veta att de flesta terrorister är män, men det betyder inte att alla män, eller ens MANSKULTUREN, kan göras ansvarig för terrorn. Som med män, så är det med religionen, islam. 

/Torbjörn

En gjennomgang av to globale databaser viser at muslimer står bak langt de fleste dødsfall som følge av terrorisme og trolig de fleste terroraksjoner.

Denne bloggposten handler ikke om hvorvidt muslimer som er terrorister er motivert av islam eller noe annet, eller om de politiske implikasjonene av de fakta vi måtte finne på dette området.

Mitt formål er langt mer begrenset: En vanlig påstand, særlig fra Fremskrittspartiet og andre innvandringskritikere, er at de fleste terrorister er muslimer, selv om de færreste muslimer er terrorister. (Noen ganger er også formuleringen ”nesten alle” brukt). På den andre siden viser mange til Europols statistikk for å belegge at muslimer står for en forsvinnende liten andel. Så hva stemmer egentlig?

Store angrep
Jeg har anvendt RAND Database of Worldwide Terrorism og gjort et søk fra 1990 til ut 2010. RANDdefinerer terrorisme slik:

  • Violence or the threat of violence
  • Calculated to create fear and alarm
  • Intended to coerce certain actions
  • Motive must include a political objective
  • Generally directed against civilian targets
  • Can be a group or an individual

Antall terroraksjoner i databasen er så mange at det vil ta for lang tid å gå gjennom alle. Jeg har begrenset meg til de 95 der minst 50 personer er drept. I noen tilfeller er det ikke sikkert hvem som sto bak, men der RAND nevner en mistenkt gruppe har jeg lagt dette eller eget skjønn til grunn. Siden mitt fokus ikke er terroristenes motivasjon, legger jeg ikke vekt på om de er motivert av religiøse eller andre politiske forhold.

  • 52 av de 95 terroraksjonene skjedde i Irak – alle muslimer.
  • Ytterligere fem i Pakistan, tre i Algerie, to i Afghanistan og ett hver i Jordan og Egypt – alle muslimer.
  • I Afrika for øvrig teller vi fire angrep – ett islamistisk i Kenya, tre uten forbindelse med islam i Uganda, Sudan og Etiopia.
  • I India skjedde det syv angrep, hvorav fire kan tilbakeføres til islamistiske organisasjoner, mens tre har uklare gjerningsmenn.
  • Russland opplevde åtte angrep, alle utført av muslimer og hovedsakelig knyttet til konflikten i Tjetsjenia.
  • I Europa utenom Russland skjedde et angrep – islamistenes angrep i Madrid.
  • USA står for to islamistiske angrep, ettersom RAND regner angrepene på Washington og New York separat. I tillegg ett ikke-muslimsk angrep – Oklahoma City.
  • I Latin-Amerika teller vi tre angrep, ett utført av muslimer mot jøder i Argentina, to av ikke-muslimer i Columbia.
  • Sri Lanka opplevde to angrep fra tamiltigrene, mens islamister sto bak ett angrep på Filippinene og ett i Indonesia.

Holder vi Irak utenom, står muslimer (islamister og andre) bak 31 av 43 store terrorangrep, mens andre grupper står bak 9 og tre (i India) har ukjente gjerningsmenn.

Middels store angrep
Er de store angrepene utypiske? Setter vi grensen ved 10 drepte, kvalifiserer 917 angrep. Jeg har av tidsmessig grunner ikke gått gjennom alle disse, men sett på tre perioder: 1990-96 – før den militante islamismen var på de flestes radar, 2002 – før Irak-krigen og 2009, etter at terrorismen i Irak hadde falt kraftig.

  • I 1990-96: 36 angrep registrert, hvorav 22 med muslimske gjerningsmenn og to med ukjente. Seks av disse skjedde i Israel.
  • I 2002 er 38 angrep registrert. 26 av disse står det muslimer bak, hvorav ni i Israel og fire i Russland. Andre grupper står bak ni, fem av dem i India og tre i Colombia, mens tre har ukjente gjerningsmenn.
  • I 2009 er 22 angrep registrert. 18 av disse står muslimer bak, halvparten i Afghanistan. I tillegg kommer et bombeangrep i Tyrkia, der PKK er mistenkt.

Vi ser altså at bildet ikke endrer seg vesentlig dersom vi inkluderer mindre angrep.

Tino Sanandaji har gått gjennom RANDs tall for Nord-Amerika og Europa de siste ti årene og tatt med alle angrep, ca 4000 i alt, og summert antallet drepte. Selv om vi tar ut 9/11, som dominerer det totale antallet døde, finner han at muslimer står bak 91 prosent av alle drepte. Terroraksjonene i Norge, som ikke er med i statistikken, vil redusere denne andelen, men ikke avgjørende.

Dersom vi isteden teller antall angrep som har ført til dødsfall og begrenser oss til Vest-Europa, ville bildet vært helt annerledes. Da blir Madrid-bombene, som drepte svært mange, en enkelt av mange hendelser. Mange viser til Europols database, som teller antall aksjoner, og summerer stort og smått, og kommer til en svært liten andel muslimske terrorister.

Alle angrep
Venstre-politiker Svein Abrahamsen har tidligere i dag publisert det han mener er en tilbakevisning av påstanden, basert på databasen til WITS, som er en del av USAs National Counterterrorism Center: ”Worldwide Incidents Tracking System har registrert 77 571 terrorangrep i perioden fra 2001 til 2010. Av disse står islamistiske ekstremister bak 21 576 eller 27,8 prosent av angrepene.”

En slik utlegning av dataene er sterkt misvisende. For det første klassifiserer WITS nesten halvparten av gjerningsmennene som ”ukjente”. Av de kjente gjerningsmennene står islamistene bak 53,6% av angrepene (og en langt høyere andel av drepte og sårede).

For det andre er en meget betydelig andel av ”ukjente” opplagt muslimer, selv om de ikke nødvendigvis er islamister. Det synes å ha skjedd en utvikling i WITS klassifisering, der man tidligere klassifiserte mange som ukjente, men nå som islamister. I 2010 er 6547 angrep tilskrevet islamister, av i alt 8142 med kjente gjerningsmenn, eller drøye 80 prosent av disse. I 2006 derimot, da terrorismen i Irak nådde sitt høydepunkt, ble 1545 angrep klassifisert som islamistiske, mens det var 7570 angrep bare i Irak og Afghanistan.

Til og med 2003 er ikke gjerningsmennene klassifisert overhode i WITS. Ser vi på tallene fra 2004 til 2010, var det i alt 77.169 angrep smo er fordelt på land. Av disse skjedde omkring 49.000 i Irak, Afghanistan, Pakistan, Israel, Somalia, Jemen, Algerie, Bangladesh. Det er all mulig grunn til å tro at de aller fleste av gjerningsmennene var muslimer. I tillegg kommer nesten 2000 angrep i Gaza og på Vest-Bredden, over 6000 angrep i India og drøye 2000 i Russland. Også her er det mange muslimer involvert.

På global basis er det på bakgrunn av disse to databasene vanskelig å komme unna konklusjonen om at muslimer står bak et flertall av de alvorligste terroraksjonene, og høyst sannsynlig også et flertall av alle terroraksjoner. Men det er ikke riktig at muslimer står bak ”nesten alle” terroraksjoner. Ser vi på Vest-Europa isolert er det langt fra riktig at de fleste terrorister er muslimer, men muslimer har det siste tiåret flest terrorofre på samvittigheten også her.

UR DISKUSSIONEN

  1. Steinar Bleken skrev 16. august, 2011 kl. 18:08

    1. Siden RAND databasen IKKE inneholder religion, kan du redegjøre for hvordan du har definert muslim/islamist?

    2. Kan du også fortelle hvorfor religion overhode er interessant, særlig da mange (de fleste?) av terrorangrepene har ikke religion noen forbindelse til terroren, annet enn at det eventuelt er terroristen tro?

    3. Om religion er motivator for terroren, burde vel all terror mot samme religion utelukkes?

    4. Er terror som har regional forankring, regionale politiske motiver og regionale terrormål, og som derfor ikke påvirker risikonivået i Norge, overhode relevant i den hjemlige debatten.

    ***

    Jan Arild Snoen skrev 16. august, 2011 kl. 18:19

    Steinar B.: For å klassifisere gjerningsmennene har jeg sett på hvor angrepet er skjedd og hvem RAND oppgir som antatte gjerningsmenn. De andre spørsmålene faller utenfor rammene av denne artikkelen. La oss først fastslå fakta, og så får forklaringene komme i neste omgang.

    ***

3. Steinar Bleken skrev 16. august, 2011 kl. 18:35

Takk for ditt svar. Når du ikke forklarer hvorfor du gjør de avgrensningene du gjør og mener at mine spørsmål 2, 3 og 4, faller utenfor artikkelen, er artikkelen svar på et spørsmål som ikke er stilt, og når rammene for for svaret er ikke definert, kan svaret heller ikke benyttes til noe. At det allikevel vil bli benyttet, er jeg sikker på.

Dag B sin sluttkommentar enda bedre: løgn, forbannet løgn og statistikk.

***

Steinar Bleken skrev 16. august, 2011 kl. 20:57

Nils August, takk for et reflektert og argumentativt svar. Det var et svar i den retningen jeg hadde forventet, men ikke fikk, av artikkelforfatteren. Årsaken til det er rimelig klar; hadde Snoen forsøkt, ville artikkelen falt fra hverandre. Jeg mener du er nær svaret når du sier: “Å være presis på hva vi snakker om er viktig, både fordi skråsikker bruk av sær statistikk kan skjule et mulig problem som bør diskuteres …”

Antall terrorister er så lite at å klistre de til enkelt grupper, blir meningsløst. Det blir bare fornuftig når det er et typisk trekk ved deg gruppen vi snakker om. Å si at mange innen Al-Quida er terrorister gir mening, men å si at muslimer er terrorister fordi Al-Quida er muslimer – eller at flere muslimer enn kristne er terrorister – gir ingen mening. Til det er variasjonene og ulikhetene innen gruppene ‘kristene’ og ‘muslimer’ alt for store.

Det eneste man oppnår med denne type misbruk av statistikk er stigmatisering av grupper og dra fokus vekk fra det som er de virkelige utfordringene. Med feil problemdefinisjon, blir også løsningene feil – og med uklare spørsmål blir også Snoens artikkel og svar feil. Ibsen har derimot fortsatt rett: “Hvor utgangspunktet er galest, blir titt resultatet originalest”

***

5. Dag Blakstad skrev 16. august, 2011 kl. 21:44

Støtter Bleken her.

Re: Tom K
Nei det er ingen trøst i det, men en forklaring på hvorfor det er galt å bruke en merkelapp på terrorister slik at en mye større gruppe asossieres med dem. For det første er det urettferdig, og for det andre ser problemet mye større og farligere ut enn det reelt sett er. (Siden dette er en artikkel med statistikk som underlag, er det ikke mye rom for synsing og følelsesmessige betraktninger.) Terrorofrenes lidelse var heller ikke tema for artikkelen, og er heller ikke noe konstruktivt ift til å forstå hvem som begår terrorhandlinger og hvorfor.

Re: Andresen
Vi får kalle en spade for en spade. Når statistikk benyttes slik, blir det stigmatiserende. Ellers et utfyllende svar du kom med. Artikkelens store svakhet er og blir dens tvilsomme relasjon mellom islam og terrorisme når den statistikken det henvises til ikke sier noe om dette. Men du er inne på de underliggende årsakene til vår tids terrorisme, og det er mer interessant. Hvorfor motiveres noen til å begå slike handlinger, og hvordan rettferdiggjøres slike? Det er nok svært mange årsaker, men endel ledere i Midt-Østen, som både har og ikke har religøse titler, peker på Vesten for deres egen feilslåtte politikk er en mulig årsak. I en befolkning hvor andelen analfabeter og fattigdom er høy, og tilgang på etteretlig informasjon liten er det lett for disse lederne å manipulere folket. Og der Vesten har dummet seg ut overfor disse landene, får disse lederne noen knagger å henge problemene på. For mange er det hele bildet som dannes av Vesten. At det er overvekt av muslimer i disse landene tror jeg ikke man skal legge for stor vekt på. Islam kan helt sikkert misbrukes til overgrep og demonisering av andre, slik som kristendommen også ble brukt. Generelt er jeg en skeptiker til å blande politikk og religion, uavhengig av religion.

En av grunnene til at jeg skvatt i stolen av denne artikkelen er at den bygger barrierer istedet for broer. Hvis Islam overhodet skal kunne tilpasses vestlig kultur er broer en bedre strategi enn barrierer. Jeg tror bestemt at kunnskap om andre kulturer og styresett vil være et godt bidrag til en mer konstruktiv utvikling. Det gjelder for oss som bor i Vesten, det gjelder for innvandrere som kommer til Vesten og de som forsøker å velte diktatorer og vil etablere en ny styreform i sitt land.

PS! De fleste terrorister er menn, men få menn er terrorister. Det gir ingen mening i å trekke slike konklusjoner selv om de er aldri så sanne.

***

Spaceman Spiff skrev 16. august, 2011 kl. 21:48

Steinar Bleken skreiv: ”Om religion er motivator for terroren, burde vel all terror mot samme religion utelukkes?”

Nei, det er ikke så rimelig, for man kan f.eks se for seg at noen bruker terror for å fremme religionen i et muslimsk land. Det trenger ikke nødvendigvis være mot utenforstående. F.eks ved å prøve å destabilisere et styre for å få innsatt nye og mer islamvennlige ledere. Bare et kort eksempel, siden dette ihht til Snoen er litt utenfor scopet til artikkelen.

Läs Resten av diskussionen här!