”Att stå stormar emot”, rasbiologi, riksdagen & stortinget 1934-1935

Posted on augusti 5, 2011

5


Jag kommer inte ihåg vem som skrev det. Men någon liknande politik vid att ”stå stormar emot”… En dåtidens variant av talessättet att bara döda fiskar simmar med strömmen.

Carl Lindhagen (S) En sann förebild!

Jag håller på ett läsa två sorters böcker just nu. Den ena sortens böcker är böcker om de  rasbiologiska steriliseringarna, de andra handlar om liberalismens historia.

1935 trädde den första steriliseringslagen i kraft. Den följdes av 1941-års lag, som innebar en skärpning och lagen avskaffades 1974 för vissa former av sterilisering.

Tvångssteriliseringar av romer pågick efter 1974. Tvångssteriliseringar av funktionshindrade (tex personer som sitter i rullstol) och transpersoner pågår än idag.

1935 och 1941 klubbade Sverige igenom rasbiologiska lagar innehållande. Vid båda tillfällena röstade INGEN riksdagsman, varken från Högerpartiet eller  liberalerna eller sossarna eller Kommunisterna, MOT rasbiologin. INGEN!

En del riksdagsmän gick mot strömmen Georg Branting ska ha en eloge för att han var mot det. I riksdagsdebatten protesterade Carl Lindhagen, men han gjorde en ”Federley” och tvingades ändå följa partipiskan och röstade ja.

Man kan undra vad det är för ett system vi har, denne egendomliga parlamentarism där riksdagsmän förväntas lyda partipiskorna.

Man förstår hur galen partipiskan är eftersom Carl Lindhagen och de andra motståndarna mot rasbiologin, inte varken kunde eller fick väcka opinion för sin sak internt eller externt! Socialdemokratiska partiet hade bestämt sig att gå på den linje som Gunnar och Alva myrdal, mfl företrädde: att sterilisera romer, funktionshindrade, avvikare och andra som var ett hot mot ”rasens överlevnad”…

Liberalerna då? Nej, de lallade med hela hopen. Är det nån som vet något om någon liberal var mot rasbiologin överhuvudtaget?

Car Lindhagen var bra. han förtjänar att hållas fram som en förebild, för han protesterade iallafall. Även om han var svag och röstade nej! Georg Branting protesterade också, det ska han ha en eloge för, även om han var betald Sovjetisk agent!

Partipiskorna gör att man får riksdagsmän utan MOD som förväntas icke kunna stå emot stormar! 

Vi måste få fram fler rakryggade politiker som vägrar acceptera dårskap i de politiska partierna, som sätter ner fötterna och ”står stormar emot”…

Läs mer om Lindhagen här: http://sv.wikipedia.org/wiki/Carl_Lindhagen

******************

Här har ni en artikel om den enda riksdagsmannen i Norra Europa som vågade rösta NEJ till rasbiologin. Gjert Bonde i Norge. (På norska)

I SKALLEMÅLERNES FOTSPOR

av Dag Ove Johansen

(Foredrag holdt på Nyorienteringsbevegelsens sommertreff i Haugesund, Henderson Park Hotell, 29.07.1998)


Prolog

De fire siste årene har jeg arbeidet som lærer for en multifunksjonshemmet elev ved en videregående skole. Denne eleven har tross sitt store handicap lært meg hva menneskeverd er for noe. Han har dessuten lært meg betydningen av empati – medfølelse -, tålmodighet og gleden over de små ting i livet. Utviklingen i vårt samfunn tilsier at slike som ham skal lukes ut. Et funksjonehemmet menneske i rullestol kan risikere å bli møtt med ”Å, fødes det slike som deg lenger, da!”

Den moderne gen-teknologien er en slags forlengelse av arve- og rasehygienen. Kanskje man kan finne frem til genet som gir hudfargen slik at alle mennesker kan bli født hvite? Spørsmålet blir da: hvem skal vi så herse med?

Fortjener å bli husket

I en artikkel i Aftenposten 6.mai 1998 med tittelen ”Fortjener å bli husket” skrev professor Øystein Sørensen følgende:


”I disse dager, da mørke og ubehagelige sider ved den norske velferdsstatens historie blir avdekket, vil jeg gjerne slå et slag for en ukjent historisk aktør. Han het Gjert E. Bonde. Han fortjener å trekkes frem i lyset av én enkelt grunn: Da Stortinget vedtok den norske steriliseringsloven i 1934, var han den eneste som stemte i mot. —– ”Om man skal bruke lite pene ord, så var steriliseringsloven et uttrykk for en rasehygienisk tenkemåte. Med et litt penere ord kan vi snakke om arvehygiene. Loven var ikke rasistisk i den forstand at den delte menneskene inn i raser med ulike anlegg og ulikt verd. Men den var arvebiologisk – den rettet seg mot mindreverdige arveanlegg hos enkeltpersoner.” 


Her mener jeg at professor Sørensen tar feil fordi jeg mener at loven ble benyttet rasistisk mot en minoritetsgruppe i Norge, nemlig både samene, kvenene og taterne. Det skal jeg komme tilbake til litt senere.

Da steriliseringsloven var oppe til behandling i Stortinget, var debatten meget kortfattet. Saksordføreren, Erling Bjørnson fra Bondepartiet, gjorde et nummer av at han som bonde var spesielt sakkyndig når det gjaldt rasehygiene. Denne saksordføreren var sønn av dikteren og havnet senere i Nasjonal Samling. Han viste også til utenlandske forbilder, som en steriliseringslov nylig vedtatt i Hitlers tredje rike.

Representantene for de store partiene sa lite og stemte enstemmig for: Arbeiderpartiet med Johan Nygaardsvold i spissen, Høyre, med C.J. Hambro, Venstre, med daværende statsminister J.L. Mowinckel. Bondepartiet, anført av formann Jens Hunseid, var det stortingspartiet som uten sammenligning var mest opptatt av arvebiologiske synspunkter. Selv den ene representanten for det nystiftede Kristelig Folkeparti stemte for loven.

Øystein Sørensen skrev videre:


”Bare Gjert E. Bonde opponerte og stemte mot. Han tilhørte Samfundspartiet,et merkelig parti med en egenartet blanding av kristentro og hjemmesnekredeidéer om løsning av økonomiske og sosiale problemer. Egentlig var Bonde bare varamann. Han møtte for partiets eneste innvalgte representant: partiformann, sjefsideolog og profet Bertram Dybwad Brochmann. Bonde selv var litt av en ideolog, og hadde, om man får si det slik, mange rare idéer han også. Men han stemte mot steriliseringsloven. Det fortjener han å huskes for.” 


Beskrivelsen av G.E. Bonde og B.D.Brochmann som ideologer med mange rare ideer, får stå for professor Sørensens egen regning. Vi vet hva de virkelig sto for og hvilke revolusjonære ideer de hadde for et annet og bedre samfunn – logokratiet.

Stortingsvedtaket om steriliseringsloven var et ledd i en mørk side ved det storevelferdsstatsprosjektet som for alvor startet i 1930-årene. Grunnlaget var at det var statens oppgave å ta vare på folk fra vugge til grav. Sosialpolitikk, utdannelse, helsepolitikk, boligpolitikk – det er sånt vi gjerne vi forbinde med statlig velferdspolitikk. Men i 1930-årene var også tvangssterilisering betraktet som en måte å forbedre folkehelsen på. Det var flere internasjonale forbilder for den norske loven, både i demokratisk og i alt annet enn demokratiske stater. Her sto Karl Evang sentralt som helsediktator med ubegrenset makt og myndighet. Han snakket om ”den gode folkestamme”.

Jeg skal komme tilbake til både Karls Evangelisering og loven om sterilisering slik det ble beskrevet i Samfundsliv nr. 48 den 31.mai 1934, men jeg må gå kronologisk til verk for å vise den røde tråden i denne uhyrlige maktveven. Først er det nødvendig med å se på hvilke tanker og ideer og hendelser som red de vestlige samfunnene som en mare i forbindelse med rasehygiene og arvebiologiske teorier gjennom århundrene og som Bonde og Brochmann i Samfundspartiet hadde å kjempe i mot.

Wannsee-sentret i Berlin

I 1993 var jeg på en studiereise til Berlin. Der besøkte jeg bl.a. Wannsee-sentret som ble ombygget til et Holocaust-museum i 1986. I 1940 ble bygningen overtatt av SS-avdelingen ”Nordhav”. Den 20.januar 1942 foregikk det beryktede møtet som la grunnlaget for den endelige løsningen på jødespørsmålet. Resultatet ble 6 millioner døde. Blant deltagerne var Adolf Eichmann og Richard Haydrich. Eichmanns protokoll fra møtet ble først funnet i 1947.

Lederen for sentret, Annegret Ehmann, orienterte om bakgrunnen for den rasebiologiske forskningen i Europa og USA. Det som overrasket meg under denne orienteringen var at en nordmann hadde stått sentralt i oppbyggingen av nazistenes teoretiske grunnlag for rasehygienen. Det var professor Jon Alfred Mjøen ved Rasehygienisk Institutt på Blindern. Senere skal jeg komme inn på hva hans bidrag bestod av.

Vi kjenner alle til europeernes kolonialisering av resten av verden og hvilke konsekvenser det fikk for befolkningen i disse områdene. Alt i 1619 var det 1.5 mio av den opprinnelige befolkningen i Amerika igjen, 90 % var utslettet, enten av sykdommer innført av de hvite, hardt slavearbeid eller ved reglerette henettelser og massakrer. Det er historien om slavehandelen og norske skip som deltok i transporten. Norge/Danmark bragte 97 000 slaver over Atlanteren fra frakten tok til i 1674. En uendelig rekke av hendelser som har fått store følger for våre samfunn helt frem til vår egen historie med behandlingen av jøder, samer, kvener og tatere bl.a. For alt dette skapte ideer og tanker om at disse folkeslagene som ble lagt under pisken var mindreverdige og ikke egentlig mennesker som oss. I Valladolid i ble det på 1500-tallet til og med holdt et omfattende kirkemøte om noen medbragte indianere fra Sør-Amerika virkelig var mennesker eller ikke. Det ble ført beviser fra begge parter og saken varte i flere dager.

Kronologisk tidslinje I

Her følger en liste over bl.a. bøker og hendelser som hadde enorm betydning for utviklingen av rase- og arvehygieniske teorier. Listen gjør ikke krav på å være fullstendig.

1676 William Petty:”The Scale of Creatures”: ”Jeg hevder at europeerne skiller seg fra de ovennevnte afrikanere ikke bare av farve…men også… ved sin hjernes indre egenskaper.”

1708 William Tyson:”Orang-Outang or the anatomy of a pygmie”: pygmeen er et dyr, ”wholly a brute”, men i kjeden som det manglende mellomledd mellom menneske og dyr.

1838 Herman Merivale foreleste i Oxford om ”Colonization and colonies” og sier at ”den hvite rasen er bestemt av skjebnen til å utrydde den ville.”   JC Prichard:”On the extinction of human races”. ”De ville rasene” kan ikke reddes. Antropologisk forskning ga utrydderne et alibi ved å erklære utryddelsen for å være uunngåelig.

1850 Herbert Spencer: ”Social Statics”. Skriver at imperialismen har tjent sivilisasjonen ved å utrydde de lavere rasene fra jorden. Robert Knox: ”The Races of Man. A fragment.”: viser rasismen i fødselsøyeblikket: ”kjente vi loven som ble deres opphav, ville vi også kjenne loven for deres utdøen…de mørke rasene har være de lyseres slaver…en fysisk, og følgelig også psykologisk, underlegenhet hos de mørke rasene i sin alminnelighet.”

1864 W.Winwood Reade: Savage Africa: spår at Afrika blir delt mellom England og Frankrike. ”Det er et eksempel på den naturens velgjørende lov som sier at den svake må bli oppslukt av den sterke”.

1868 William Greg med artikkel i Frazer’s Magazine: om ”det naturlige utvalgs rettferdige og helsebringende lov” som er satt ut av spill. Bare ved å utrydde andre kan vi unngå det rasemessige forfall. Francis Galton(Darwins fetter): Hereditary Genius ”Trolig er ingen dyreart overhodet i løpet av en periode av jordens historie blitt utsatt for en slik ødeleggelse over så store områder og så forbløffende hurtig, som det ville mennesket.” Galton fikk mange elever, ikke bare i Tyskland. Statens inst. for rasebiologi i Uppsala fantes fremdeles helt opp til 1950-tallet.

1871 Darwin: Menneskenes avstamning: ”I en fremtid, som regnet i århundrer ikke er særlig fjern, kommer de siviliserte menneskerasene med sikkerhet til å utrydde og erstatte de ville rasene overalt i verden.”

1883 Herbert Spencers bok ”Utviklingslære” utkom på svensk. Dermed fikk sosialdarwinismen gjennombrudd i Norden. Kampen for tilværelsen er en rensningsprosess som foredler slekten gjennom naturlig utvalg. Samene ble nå beskrevet i negative vendinger.

1880– Ernst Haeckel, tysk biolog, ga ut ”Naturlig skapelseshistorie på svensk. Den nordeuropeiske rasen, særlig briter og tyskere, sto høyere enn andre raser pga hjerners høyere utvikling.

1884 Eduard von Hartmann: Philosophy of the Unconscious:”Like lite som man gjør hunden hvis hale skal skjæres av, noen tjeneste ved å skjære den av gradvis, tomme for tomme, like lite humant er det å forlenge dødskampen for ville folk, som befinner seg på randen av utslettelse, med kunstige midler.”

1891 Friedrich Ratzel: Antrhopogeographie, grunnlaget for tysk rasebiologi og tysk kolonialisme.

1893 Alexander Tille: Volkdienst: om den sterkeste rasens rett til å tilintetgjøre den lavere.

1894 Benjamin Kidd: Social Evolution, om kampen mellom rasene, den rase som vil beholde sin plass i konkurransen, hører utryddelsen av andre raser til de strenge, ubøyelige vilkårene.

1907 I USA innfører staten Indiana steriliseringslov

1930-årene Nazistene tar makten i Tyskland. Innføring av steriliseringslover. Omfattende utbygging av rasehygieniske institusjoner og anlegg.

Jøder, sigøynere og andre mindreverdige mennesker skal utryddes.

Hva skjedde i Norge?

 I Norge finnes allerede god dokumentasjon på det som ble kalt ”jøde-problemet”. Jeg vil derfor fokusere på det som det nærmest ikke finnes noe om i historiebøkene, nemlig samenes, kvenenes og taternes situasjon.

Kronologisk tidslinje II

800 Ottar driver inn finnskatten fra samene. Ifølge fylkeskonservator Einar Niemi utgjorde finne-skatten 10-12 ganger større verdi enn skatten storbøndene i Trøndelag betalte på omtrent samme tid. Både Sverige, Finland og Norge beskattet samene.

1000- Tore Hund og Karl, to av håløygene, dro på plyndringsferd langs kysten i Finnmark. På biskop Adalbert av Bremens tid(1043-72) hadde kristningsarbeidet av samene begynt. Snorre beskriver at samene bedriver trolldom. 

1240 Forordningen av Telge tillot kristne å dyrke så mye jord de ville i Lappland.

1300- Forsøk på norsk bosetting langs kysten opp til Finnmark.

1326 Nordmennenes og russernes skatterett overfor samene fastslått. 

1530 To slags finnskatt i Finnmark:

– Sjøfinnskatten: penger og tørrfisk

– Fjellfinnskatten: skinn, innlandsfisk og penger 

1584 Kongelig reskript foreskriver at taterne skal utvises fra riket, høvdingene dømmes til døden.

1595 Teusinafreden: skattekravene overfor samene ble mer pågående.

1600-tallet Samene slaver i sølvgruvene i Nasafjellet

1609 Kommandanten av Vardøhus festning fikk beskjed av Christian IV om følgende ang. samene,”at de, som blive befundne at bruge Troldom, ved Dom og Sentens uden al Naade aflives.”  

1690– Hundrevis av runebommer brennes fordi all samisk mytologi skal utryddes og folket kristnes.Heksebålene brant livlig i sameland.

1735 Første tukthus for tatere i Trondheim.

1855 Eilert Sundt sier at taterne utgjør et humanitært og etnisk problem. Oppretter Fantefondet for omplassering av tatere.

1870– Omfattende nedvurdering av samene og all samiskhet. 

1880 Lærerinstruks for de lappiske og kvenske overgangs-distrikter i Tromsø stift(som også omfattet Finnmark) forordnet at samisk og kvensk skulle fjernes fra all undervisning.

1897 Sokneprest Jakob Walnum tok initiativ til Foreningen til motarbeidelse av Omstreifervesenet(senere Norsk Misjon blant hjemløse, idag Kirkens Sosialtjeneste) Først i 1989 stoppet Sos.dep. millionbevilgninger til organisasjonen.

1899 Den norske stat forbød reindrift i 33 kommuner. Trollheimen, et område som samene hadde brukt i rundt 300 år, ble heller ikke anerkjent som reinbeitedistrikt.

1900 Løsgjengerloven i Norge. Omstreifer-organisasjonen påla dampskipsselskaper å nekte å ta med tatere som passasjerer.

1902 I ”Reglement om Salg av Statens jord i Finnmark” ble det fastlagt at jord bare kunne selges til kjøpere som leser og skriver norsk og som bruker norsk i det daglige liv.

1904 Lovforslag om at samene må vike plassen for utviklingen: ”Det tilsiges Udviklingens ubønnhørlige lov. Kulturlivets Fremadskriden med Tilbagetrængen af det gamle Naturlivs Former har historisk berettigelse.”

1906 Vindern Biologiske Laboratorium opprettet for å forske i rasebiologi. Leder for dette var dr. Jon Alfred Mjøen. Forsket på samene. Wannsee-sentret dokumenterte at J.A.Mjøen hadde stor betydning for nazistenes utvikling av reaseteoriene….

1907 Kongelig resolusjon gir Omstreifer-org. i oppdrag på statens vegne å forestå det fremtidige arbeid med bosetting av omstreifere.

1908 Svanviken arbeidskoloni for omstreifere opprettet.

1914 KUD gir misjonen i oppdrag å administrere Verge-rådslovens befatning med omstreiferbarn.

1924 Skoledirektør Brygfjell i Finnmark uttalte om samene at de var så degenerte som folk at det var liten vits i å lære dem noe. Målet var å utrydde den samiske kulturen.

Ikke bare myndighetenes politikk nedvurderte alt samisk, men også samfunnet ellers: samene er dumme, snyltende, upålitelige, skitne. Hamsun beskriver samene som parasitter som ”vanker i utkantene, i det skumle, sæt lys og luft på dem, og de vantrives som utøi og makk.” Fornorskningsprosessen settes inn for fullt i den samiske befolkningen. Forbud mot samisk på internatskolene. Forbud mot joiking m.m.

1927 Offentlig komite oppnevnt for å se nærmere på omstreiferspørsmålet. Overlege Johan Scharffenberg, Ingvald B.Carlsen fra Norsk Misjon er med. Begge aktive i samtidens debatt om rasehygiene.

1929 Overlege Nitter i Skien foretok ikke mindre enn 72 steriliseringer av tatere.

1932 Johan Scharffenberg: ”Hovedpunktene i arvelæren”: ”Samfunnet bør ikke ale op skrap på de sunde og dyktiges bekostning.” Gjelder ånddsvake, sinnsyke, drikkefeldige, omstreifere og prostituerte.  

Biologen Jon Alfred Mjøens bok ”Det norske program for rasehygiene” utkommer.

Ingeborg Aas: Hvordan samfundet bedre kan beskytte seg mot åndssvake: her nevner hun at homoseksuelle, omstreifere, alkoholistene og de ånsdsvake bør falle inn under den nye Straffeloven. Omstreiferne er defekte og psykiske undermålere.

1933 Jon Alfred Mjøens ”Vern våre landegrenser” utkommer: Ingen sociale millioner kan vaske vekk bastardens sjelelige defekter. 

1934 Overlege J.Scharffenberg med avisartikler i Arbeiderbladet med tiltak overfor omstreifere, internering, sterilisering osv. Martin Tranmæl støtter hans syn. i boken ”Hovedpunkter i arvelæren”, utgitt av AOF, heter det at samfunnet har rett til å gripe inn med rasehygieniske tiltak.

Stortinget vedtar Steriliseringsloven mot en stemme: Samfundspartiets G.E.Bonde.

Vi skal se hva Samfunnsliv skrev angående denne loven:


SAMFUNDSLIV NR. 48 31. MAI 1934

”Stortinget vil tilbake til middelalderen”

 

”I mange år har de hyppige sedelighetsforbrytelser vakt den opinion hos mange av våre mest tankeløse medmennesker, at sedelighetsforbryterne måtte uskadeliggjøres ved kastrasjon. Dette var de mange som bare konstaterte at Jeppe drikker, men ikke spurte hvorfor Jeppe drakk. Og så har skriket på sådan uskadeliggjørelse ført til, at endelig straffelovkomiteen så sent som i 1925 drøftet spørsmålet. Da komiteen følte den instinktmessige motstand hos den almindelige sunne mann mot denne middelalderske tanke om kastrasjon, fremholdt komiteen at der som et første skritt ved lov burde åpnes adgang til sterilisering efter en persons egen begjæring eller samtykke. Man gikk nemlig ut fra at slik adgang vilde ha den betydning ”at sedelighetsforbrytere som er dømt til langvarig straff eller internering, i egeninteresse vilde begjære kastrasjon for å gjenvinne friheten tidligere”. Også mot denne tanke reagerte imidlertid folk meget sterkt, hvorfor tanken den gang ikke blev gjennemført.

En omgående bevegelse iverksettes

Men i 1932 tok den samme straffelovkomite saken op på ny, men fra en annen kant. Det var nu ikke for å beskytte sig mot sedelighetsforbrytere, men der skulde ved lov åpnes adgang til å fjerne forplantningsevnen hos sinnssyke, hos idioter og mindreverdige individer. Det var rasebiologene som gjorde fremstøt for å forbedre rasen ved sterilasjon (eventuelt ved kastrasjon). Det gjaldt å ”hindre at sykelige sjelstilstander eller legemlige mangler blir overført på avkom”. Når først prinsippet om sterilasjon var blitt knesatt, skulde man derefter komme til tvungen kastrasjon, idet man i premissene for loven vilde fastsette som forutsetning: ”lovrevisjon innen 5 år”.

På sådan bakgrunn fremsatte justisdepartementet for inneværende storting proposisjon til ”lov om adgang til sterilisering, m.v.” Stortingets justiskomité mener, ”at så vel hensynet til almenheten som til efterslekten taler for disse i sig selv alvorlige inngrep overfor mindreverdige og svakt utrustede individer”. Men komiteen trøster sig med at lægevidenskapen nu er kommet så langt, at ”der kan anvendes ikke bare kastrasjon, men også andre og mindre vidtgående seksualinngrep” (sterilisasjon).”

———

”Man kan tenke sig til hvilke samfundstilstander slike lovbestemmelser vil føre til. Man har daglig erfaring for hvad bare sinssykeloven kan avstedkomme av kalamiteter, av trakasserier, av hevnakter og tragedier, hvor menneskeskjebner er innsatsen. Men dette er enda til en viss grad gjenoprettelig. Ved kastrasjonsloven derimot, der er ofrets skjebne uoprettelig og for all tid beseglet. 

Vi lever ennu i hedenskapets tid

Hvordan er det mulig at en slik middelalderlov kan fremkomme anno 1934? Forklaringen er at hele vår tid beherskes av den hedensk-romerske rettsopfatnings ånd, som jo også er grunnlaget for hele vår tids rettsvesen og moral. Det er tanken utelukkende om synd (forseelse) og straff. Alle konstaterer at Jeppe drikker. Altså skal han dømmes og straffes. Ingen følger den kristne moral, til tross for at vi jo skilter med 900 års kristendom i Norge. Og dog lærte Kristus menneskene: Dømmer ikke, at I ikke selv skal dømmes. Sett eder ikke mot det onde. Men gjør det gode. Kristus pekte også på at vi også måtte spørre hvorfor Jeppe drikker. Det er ikke bare Jeppe selv som har skylden for det. Han kan jo ikke unddra sig virkningene fra sine omgivelser: ”Den som er uskyldig kaste den første sten”.

Vår tid lever altså i den gamle hedenske oldtids ånd, til tross for at både har Kristus levet og gitt sine advarsler, og også har vår tids nye videnskap, psykologien, klartlagt det sinnssvake ved den hedensk-romerske opfatning om synd, dom og straff, og bevist riktigheten av Kristi syn.”

En ny tid må komme

Det er nemlig en naturlov dette, at et individ ikke kan helbredes ved straff. Man må søke ned til den sjelelige årsak til forbrytelsen, og så ad psykologisk vei fjerne årsaken. Først derved blir forbryteren helbredet og gjengitt samfundet som nyttig og verdifullt individ. Men om disse ting som psykoanalysen har klarlagt, og hvorom bl.a. den kjente psykoanalytiker, dr. Næsgaard i Danmark, har uttalt sig, – om disse ting vet de norske myndigheter og politikere ingen ting. Eller later iallfall som om de ikke vet det, og setter sig på sin høie hest.

Men ubevisst skammer de sig over hvad de har fore med denne lov. Det er ikke uten grunn at loven bestemmer at de medvirkende i lovens tragedier skal bevare taushet.

Ubevisst er de på det rene med at de er på feil vei, og at miljøet har sin store innvirkning på individet. – Vår tids forbrytere, sedelighetsforbrytere, sinnssyke og åndssvake, de er jo prisen for vår tids kultur. De er de for de styrende lite smigrende frukter av den nuværende samfundsorden. ”På fruktene skal treet kjennes”. Men denne naturlov vil ikke vår tids mennesker erkjenne og ta konsekvensen av. Hvis de det gjorde, så vilde de nemlig være på det rene med at det eneste effektive middel til rasehygiene og til ophør av forbrytelser er å skaffe rettferdige samfundsforhold. Derfor blir sterilisasjon og kastrasjon bare voldelige inngrep – uten varig ophevelse av de beklagelsesverdige symptomer som sedelighetsforbrytelser og åndssvakhet er. Varig bedring på alle områder får man bare ved å fjerne årsakene – de slette samfundsforhold. Og altså komme over til et rettferdig samfund. Men vår tid vil bare sette lapp på et gammelt klædebon og prolongere de dårlige samfundsforhold. Derfor har vi veldedighet. Derfor har vi lover om sterilisasjon og kastrasjon.”

 ———

Debatten i stortinget

”Ved lovens behandling i odelstinget blev lovforslaget fremlagt av Erling Bjørnson, Aulestad, ut fra den betraktning at man skal kultivere mennesker som man kultiverer dyr og planter, hvor man plukker vekk snyltedyr og ukrutt. Han så Tyskland som et ideal, hvor man i rasehygienisk hensikt hadde gjennomført tvangssterilisering. – Han talte begeistret om lovens forventede velsignelser og forbeholdt sig ved behandlingen av den enkelte paragraf å stemme for tilleggsforslaget om tvungen kastrasjon av de almindelige sedelighetsforbrytere. Han så hele tiden sjeven i sin brors øie, men bjelken i samfundets blev han ikke var. Han håpet ”det utmerkede lovforslag” måtte gå glatt igjennem.

Ingeniør Bonde uttalte derefter: Jeg har ikke det samme syn på det lovforslag som her er fremlagt som komiteens ordfører nettop gav uttrykk for. Jeg finner at dette lovforslag er et av de farligste lovforslag som overhodet er fremlagt her i landet.

Det er jo klart at det må være et visst forhold mellem samfund og individ, men der er i dette tilfelle rettet et angrep på individet, hvorved man i høi grad retter baker for smed. Vi må jo huske på at forbryterne blir ikke forbrytere i kraft bare av sig selv, men de blir forbrytere i kraft også av det miljø, de omgivelser de lever i. Det er de samfundsforhold vi lever under som skaper de forbrytere vi har, det er prisen vi må betale for de dårlige samfundsforhold.

Når vi legger sedelighetsforbryteren hans forbrytelse til last og dømmer ham, så er vi på feil vei. Det er underlig at vi i et land, hvor vi snakker om 900 års kristendom, fullstendig har glemt vår barnelærdom. Det var en mann for 1900 år siden som sa i en lignende situasjon: Den som er uten skyld, han kaste den første sten. Men vi i Norges storting, anno 1934, vi innbydes her i odelstinget til å dømme individet for det som vi selv gjennem vår samfundsorden har ansvaret for. Løsningen av dette spørsmål er ikke den at vi skal gå til voldelige inngrep på individet, men løsningen, den eneste varige løsning og også den eneste mulige rasehygiene i lengden er den ting at vi får endret på de samfundsforhold vi lever under, og dermed også får redusert forbrytelsens antall. Vi må tilrettelegge bedre jordbunn og bedre vekstforhold. Jeg mener det er barbarisk og middelaldersk å la individet lide for det som samfundet har skylden for.”

——

”Erling Bjørnson talte i affekt for ”dette lovforslag, som har gått sin seiersgang over hele verden. La så Samfundspartiet få lov til å stå der. Det er ikke første gang jeg kjemper mot den reaktionære linje i dette partis program under navn av en frihet som vi andre ikke forstår”.

Bonnevie mente at Bonde la noget mere i lovforslaget enn det inneholdt, og fremholdt at det var behandlet også av psykologer som N. Vogt og Scharffenberg.

Bonde:Jeg har selvfølgelig studert proposisjonen og dens forarbeider meget inngående, og jeg behandlet tingen ganske enkelt ut fra den ånd og den mening som liger i loven, og jeg vil bare sette fingeren på at det videnskapelig sett er erkjent nu at der er andre måter å løse de spørsmål på som loven tar sikte på å løse, der er andre måter enn ved voldelige inngrep på individet, og ut fra den forutsetning mener jeg at man skal være forsiktig med å vedta en så brutal lov som denne.

Når hr. Bonnevie nevnte, at det har vært forelagt for psykologer som doktor Vogt og doktor Scharffenberg, så vil jeg bare gjøre opmerksom på, at den psykologi som de representerer, ikke har noget med den psykologiske videnskap å gjøre som jeg tenker på, nemlig psykoanalysen, og jeg fastholder, at lovforslaget ikke er forberedt under hensynstagen til det som faktisk foreligger på det videnskapelige psykologiske område.

Ved voteringen blev Bondes utsettelsesforslag forkastet mot 1 stemme.”


Den virkelige effekten av Steriliseringsloven: For taterne i Norge fikk steriliseringsloven store konsekvenser. Taterne ble utsatt for omfattende sterilisering.

Kronologisk tidslinje III

1936 Generalsekretær Carlsen i Norsk Misjon tilrår sterilisering av en 13 årig taterjente i fosterhjem… pga hennes vilde og vettløse erotikk.

1937 Ingvald B. Carlsen i Norsk Misjon utk. Med ”Sosial Håndbok”: Det er ikke gjort i en håndvending å utrydde ugress som har hatt så lang tid til å feste rot…Det vil ligge nær at man opptar til drøftelse de rasehygieniske spørsmål som knytter seg til omstreiferspørsmålet.

1938 Jon Alfred Mjøen: ”Racehygiene”. 

1940 Myndighetene ville ha ”norsk” bosetting i Finnmark, fordi samene og kvenene i området ble ansett som nasjonalt upålitelige. Norske offiserer foreslo å opprette en større bosetting med preferanse for pålitelige sørnorske bønder.

1948 K.E. Schreiner: ”Den nordiske rase og Norges eldste befolkning”: skallemålinger blant samer og kvener og gode nordmenn. POT ville utelukke ungdom nordfra som grensevakt. Sjefen for hæren, Wilhelm Hansteen fant det mest betryggende at samtlige avdelinger nordpå ble rekruttert fra Sør-Norge.

1954 Lensmannen i Vest-Finnmark Hans Westgaard, koblet kommunisttrusselen sammen med de etniske forholdene i Alta.:

” Med blandingsrasens ubestemmelige disposisjoner og med en fiendtlig innstilling til samfunnet, er denne del av befolkningen mindre hemmet av nasjonalfølelse og samfunnsansvar, og tilsvarende med disponinble for personlig vinnings skyld eller som offer for politisk propaganda til å la seg nytte som redskap for denne eller andre. Tenker en da på bistand fra fremmed makt, eller på annen måte landsskadelig virksomhet kan en regne med at en innen denne materie i første rekke vil finne individer som er villige til det.”

1955 Høyesterett i Norge fradømte flyttsamene fiskerett til fordel for fastboende bønder. I Norsk Retts-tidende heter det: det må stå staten fritt for å ordne grensene for sin eiendom uten hensyn til samenes rettigheter etter reindriftsloven.

1959 Den norske opinion blir fornærmet da den sørafrikanske FNM-ambassadøren svarte på norsk kritikk i hovedforsamlingen i FN ved å be nordmennene om å feie litt for egen dør. Han viste til at den samiske minoriteten i Norge ble dårlig behandlet.

Historien videre:

På 50-tallet drev legen Sem-Jakobsen nevrokirurgiske forsøk på sitt institutt på Gaustad med midler fra dem amerikanske forsvarsdept. Hadde tilgang påpasienter fra flere norske institusjoner som han drev hjerneeksperimenter med. Fikk bl.a. mange pasienter fra Emma Hjorth-overlegen Ole B. Munch.

Det var en omfattende stigmatisering av tatere, samer og kvener i Norge. Gjennom hele 50-, 60- og 70-tallet gikk man over til andre tiltak overfor mange av disse, bl.a. lobotomering og elektrisk sjokk ved de psykiatriske sykehusene landet over.

Fornorskningsprosessen er fortsatt i godt gjenge i landet gjennom hele 50- og 60-tallet. Det er ingenting som heter samiske rettigheter. Vi nærmer oss utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget og demonstrasjonene i Stilla. Samiske kvinner møter opp hos Gro, men får ingen gehør og nekter å flytte seg. Sultestreikende samer utenfor Stortinget, alt er forgjeves for myndighetene tvinger utbyggingen gjennom med politimakt. I all hemmelighet blir sivilforsvarskjøretøyer kjørt opp til Stilla via Finland. Det er makten som rår i samiske områder.

Under valgkampen i Finnmark i 1997 serverte Frp-herrene Hagen og Gundersen en historieløshet som er så graverende og skremmende at en skulle tro de sovnet av i historietimene på skolen. De nevner ikke med et eneste ord hvordan den samiske befolkning har blitt behandlet gjennom tidens løp med fornorskningsprosess, internatliv og maktovergrep fra storsamfunnets side. På spørsmål fra Dagbladets journalist om han synes det var interessant og lærerikt å besøke samene, uttaler Fridtjof Frank Gundersen at han er forbauset over hvor mange som snakker dårlig norsk. Problemet synes å være å lære dem skikkelig norsk, ikke samisk, hevder han videre.

Her er det Gundersen viser sin store kunnskapsløshet: all forskning tilsier at man må lære sitt eget morsmål skikkelig før en kan lære seg norsk. Gundersen burde lært av den bedrøvelig fornorskningsprosessen som ble tredd nedover hodet på samene før og etter krigen. Samene gikk på norske internatskoler der det bare ble snakket norsk. Det hjalp dem lite i språkutviklingen. De ble i stedet fremmedgjort og latterliggjort. Herr Gundersen hadde heller ingen anelse om at det fantes samisk flagg, samisk nasjonaldag og nasjonalsang.

Dagbladet avslører i en større artikkelserie at et rasehygienisk sentralregister ble utarbeidet av Karl Evang og overlege Ole B. Munch ved Emma Hjorths hjem der det var navngitt 11 000 norske familier. Myndighetenes klare oppgave var å sterilisere bærere av uønsket arvestoff. Det er i forbindelse med denne artikkelserien kom det frem at 51-årige Elling hadde vært innesperret i 22 år fordi alle trodde han var språkløs. Mannen var passiv, neddopet og hadde for lengst oppgitt sine rømmingsforsøk fra ungdommen. Nyansatte ved institusjonen lurte på Elling kanskje likevel snakket og forsto et språk. Kanskje han var same? En finsk kokk ved samme institusjon løste gåten: Mannen var slett ikke språkløs og evneveik: han forsto finsk, og det lille han snakket var slett ikke uforståelig babbel fra en fullstendig omtåket hjerne, men rett og slett hans morsmål som kven. I barndomshjemmet ble det bare snakket finsk og han hadde neppe hørt noe annet språk før han begynte på skole og møtte norsktalende lærere. I norsk skole var det den gang ikke tillatt å snakke finsk, og heller ikke samisk, og all undervisning foregikk på norsk.

Hvordan er dette mulig? Institusjonen ante ingenting om hans bakgrunn. Han hadde blitt plassert i barnehjem med diagnosen debil etter test på Tromsø sykehus i 1960.

Karls Evangelisering

Karl Evang satt som helsediktator fra 1938 til 1972 med uinnskrenket makt og myndighet, et grunnleggende element i sosialdemokratiet under Arbeiderpartiet. Han snakket om ”den gode folkestamme”. Dette er en finere omskriving av begrepet rasehygiene. Utgangspunktet var på en måte å foredle arbeiderklassen som var utsatt for mye sykdom og dårlig ernæring. Men denne Evang-eliseringen førte med seg et rasehygienisk aspekt: sterilisering, først og fremst av psykisk utviklingshemmede og tatere men også samer og kvener ble utsatt for dette. Men det fantes andre kritierier også: hustruene til alkoholikere kunne også bli sterilisert fordi mannenes dårlige egenskaper og arv ikke skulle føres videre på barna.

Nå fremkommer det at det i et hemmelig rasehygienisk sentralregister utarbeidet av Karl Evang og overlege Ole B. Munch ved Emma Hjorts hjem er navngitt over 11 000 norske familier. Myndighetenes klare oppgave var å sterilisere bærere av uønsket arvestoff. Dette er hovedbudskapet i Karls Evangelium.

I det sosialdemokratiske skapet synes det som om det finnes utallige skjeletter som vil ut. Den viktigste lærdommen vi kan trekke ut av dette er at det ikke er den genetiske arvemassen som er til størst fare for et samfunn, men derimot sosialt arvegods og brunt slagg fra de gode sosialdemokrater med Karl Evang i spissen. Det er dette som er den røde tråden i vår forhistorie. 

I våre egne rekker kjenner vi også til denne Evangeliseringen. B.D. Brochmann ble selv utsatt for dette da han ble sendt til mentalundersøkelse etter krigen. Myndighetene hadde vel aller helst sett ham satt ut av spill som en av disse defekte typene som steriliseringsloven beskriver.

 

Epilog

 Som et apropos til den nedverdigende behandlingen av individer som er annerledes, vil jeg nevne en bok av professor Ørnulf Vorren, ”Samer, gull og rein i Alaska”. Den beskriver en virkelighet som man ikke finner i en eneste historiebok i skoler og universiteter i Norge. Det vitner om hvor sterk denne fornorskningsprosessen i landet var overfor bl.a. samene.

Den 14.12.1893 ble det sendt en anmodningen til de skandinaviske avisene i USA om å ta inn følgende annonse:

”Menn ønskes til å ta seg av reindrift i Alaska. Ved innføringen av tamrein til det nordlige Alaska ønskes noen få menn som har hatt praksis med vokting og avl av rein. Dersom en eller annen leser kjenner til en same (Laplander) i USA eller Canada som er blitt oppdratt til å vokte rein, og som ville ønske å reise til Alaska og lede reindriften der, vennligst send hans navn og adresse til dr. Sheldon Jackson, Bureau of Education, Washington DC. Meddel også helsetilstand, alder, erfaring med rein og lønnsforlangende.”

 Dette var begynnelsen på en nesten eventyrlig samisk innvandring til Alaska som ville sette preg på delstatens historie i mange tiår fremover. Man kan virkelig undres storlig over hvorfor dette ikke er nevnt med et eneste ord i norske historiebøker!

Annonsen fikk god respons slik at en av Jacksons medarbeidere, William Kjellmann, født i Talvik i Finnmark, fikk i oppdrag å reise til Norge og Finnmark for å hente den første kontingenten med samer. Seks familier og en ungkar dro så over til USA i 1894 med dampbåten ”Island”. Disse familien ble kjernen i den samiske reindriften i Alaska ved reindriftsstasjonen i Teller frem til neste pulje av samer ankom med den såkalte ”Manitoba-ekspedisjonen” fra Bossekop i 1898.

Amerikanske myndigheter med Sheldon Jackson i spissen mente at reinen ville komme til å spille en sentral rolle i disse ugjestmilde områdene som transportdyr og matauk for innbyggerne, i særlig grad inuitene. Det ble organisert et stort anlagt prosjekt for å lære opp inuitene i reindrift og samiske familier sto meget sentralt i dette arbeidet. Flere episoder beviste også at reinen var et uovertruffent dyr til transportbruk: da åtte hvalfangstskuter lå innefrosset i isen utenfor Point Barrow, ble forsyninger fraktet inn til de hjelpeløse mannskapene med rein. Etter seks ukers vandring nådde de frem med 435 rein, noen ble slaktet, men resten ble grunnstammen for reindriften ved Point Barrow. Jackson unnlot ikke å lovprise reinens dugelighet i arktiske strøk.

Etter dette tok samekolonisasjonen til for alvor. ”Manitoba” ankom USA med hovedgruppen av samiske familier fra Finnmark. Blant disse var Anders Aslaksen Bær (senere amerikanisert til Andrew Bahr), som kom til å spille en meget sentral rolle i historiens lengste reinhjord-vandring (”The great Trek”). Disse familiene ble stasjonert på forskjellige områder i Alaska med sine reinhjorder og kunne for alvor ta til med sitt arbeide overfor både inuitene og den øvrige befolkningen. Dette er tiden for gullrushet i Klondyke. Langs Yukon-elven skjerper tusener av eventyrere etter rikdom under meget ekstreme forhold. I løpet av de nærmeste årene foretar samer med reintransporter utallige redningsaksjoner langs elven da skjerperne på grunn av værforholdene ikke får forsyninger. Likevel mister hundrevis av skjerpere livet i disse årene. Uten reintransportene til de nødstedte ville enda flere menneskeliv gått tapt.

Den største prestasjonen, som også er behørig beskrevet i amerikansk faglitteratur, er den tidligere nevnte Anders Aslaksen Bærs lange vandring fra Alaska til nordområdene i Canada med 3000 rein som skulle overlates canadiske inuiter. Anders Bær var 60 år da han fikk oppdraget sammen med fem andre samer og opplærte inuiter. Vandringen skulle etter planene var i to år. Reinhjorden med de utslitte mennene ankom ikke målet før etter seks – 6 – år! En må huske på at dette er meget værharde områder. Om somrene var insektplagen enorm, og vinterstid var kulden og snømengdene så ekstreme at følget måtte ligge i ro i månedsvis. I tillegg måtte de følge naturens rytme med både kalving og tilising av havbuktene. Dette klaffet ikke alltid slik at de måtte vente til neste høst for å føre flokken videre over utallige islagte elvemunninger. Tusen rein stakk tilbake og måtte oppgis, men på grunn av den lange varigheten av vandringen, ble tilførselen av ny rein etter vellykket kalving såpass god at den erstattet det tapte. Likevel ble det foretatt mange tilbaketurer for å hente inn grupper av reinsdyr som stakk av gårde. Dette kunne ta opp til seks uker! Dette må ha vært et umenneskelig slit fra 1929 til 1936, en av historiens lengste reinforflytninger. Anders Bær fikk ingen god hjemkomst etter denne fabelaktige turen: i mellomtiden hadde hans innkjøpte eiendommer i Seattle gått under hammeren uten at han ante noe som helst. Som plaster på såret ble 1.april utropt til Andrew Bahr Day av myndighetene i Seattle. Det ble vel heller oppfattet som en dårlig aprilspøk for den utslitte Anders Bær!

I alle tilfelle er det en skam at historieløsheten er så stor i Norge at denne samiske emigrasjonen til USA ikke er tatt med i de offisielle historiebøkene. Her er stoff nok til både bøker og filmer, for maken til dramatiske beretninger er det sjelden man leser. Meget avslørende og interessant er det også å lese om presten T.L.Brevig som underviste samene i det amerikansk språk og historie ved reindriftsstasjonen i Teller som uttaler følgende om samene i en rapport fra 1899: ”De er flinke og snare til å lære, – de synes å vise særlig oppmerksomhet for skriving, noe som de er nøyaktige og omsorgsfulle med.”

Dette står jo i meget sterk kontrast til skoledirektør i Finnmark, Brygfjeld, som i 1924 uttalte om samene at de var så degenererte som folk at det ikke var formålstjenlig å gi dem undervisning! I ettertid fikk vi jo følgene av et slikt ekstremt syn med fornorskningsprosessen og det hele som ødela en hel generasjon samer.


NB. Kommentar 13.03.2002:

Historien om den samiske utvandringen til Alaska i 1894 og 1898 har gnagd i hodet mitt i mange år. I 1999 vant jeg Egmont Bøkers manuskonkurranse på en fortelling med bakgrunn i dette. Serien er nå klar (18.mars 2002) under tittelen og har eget nettsted. Klikk her.


Kilder:

Einhart Lorenz: Samefolket i historien

Olav R. Ekeland Bastrup: El Jucan – asfaltens sønn

John Gustavsen: Vi kom først

Adolf Steen: Samene – emner og oppslag 2

Samfundsliv nr. 48, 31.5.1934

Ørnulf Vorren: Samer, rein og gull i Alaska (Davvi Girji 1989)

Dagbladet

Div internett-artikler