Fascismens nya ansikte

Posted on juli 25, 2011

0


Jag blev intervjuad av den norska tidningen Klassekampen igår. Intervjun finns i dagens tidning (som inte finns på nätet). Även andra norska medier har intervjuat mig, men jag har inte fått tag på de ännu. Här är artikeln om fascismens nya ansikte från Klassekampen!

KRIGSRETORIKK: Breivik er del av en ny internettbevegelse som mener Europa er under okkupasjon av muslimer. De ser på seg selv som en motstandsbevegelse.

– Verdensbildet i dette miljøet er basert på at politikere er landssvikere som er med på en konspirasjon for å utslette europeisk kultur og verdier. Med tanke på dette er det ikke overraskende at noen tyr til vold, sier Øyvind Strømmen.

Han er politiker i Miljøpartiet de grønne, journalist og har skrevet boka «Eurofascism», som omhandler europeisk nyfascisme.

Strømmen mener manifestet som Anders Behring Breivik har lagt ut på internett tydelig viser at han bekjenner seg til en europeisk anti-islambevegelse.

– Dette er et miljø som deler en forestilling om at Europa og delvis USA blir overtatt av fremmede krefter, som et resultat av en allianse mellom de interne fi endene, kulturmarxister, eller «de etablerte», og de ytre fiendene, muslimene, sier Strømmen.

Konspirasjonsteorien til denne anti-islambevegelsen har fått navnet «Eurabia».

 «Motstandsbevegelse»

Torbjørn Jerlerup er medlem av det svenske partiet Liberaldemokraterna, og har også fulgt deler av det høyreekstremet miljøet i Europa over lengre tid. Han mener bevegelsen setter likhetstegn mellom nazistenes okkupasjon av Norge og tilstedeværelsen av muslimer i Europa i dag.

– Om man ser for seg at man er okkupert av fiendtlige krefter, så er motstand en naturlig konsekvens, også med bruk av vold, sier Jerlerup.

Anders Behring Breivik er på Facebook «tilhenger» av nettopp den norske motstandsmannen, Max Manus.

– Denne bevegelsen identifi serer seg med Max Manus og motstandsbevegelsen, sier Jerlerup.

– De fleste i disse miljøene bruker ikke vold, de sprer bare hat. Men krigsretorikken kan føre til at noen tar steget over til vold, sier den svenske politikeren.

– Hvorfor tror du Breivik angrep AUF sin sommerleir på Utøya?

– For disse menneskene er Arbeiderpartiet den nye quislingbevegelsen. Mange mener de til og med er verre enn Nasjonal Samling, og at AUF kan sammenliknes med Hitler-jugend. Samtidig var deler av «okkupasjonsmakten» der, i form av muslimsk ungdom, sier Jerlerup.

 Internettradikalisering

Både Strømmen og Jerlerup mener at bevegelsen har sitt utspring i forum og blogger på Internett de siste årene, som blant annet Anti-Jihad Norge.

– De mener debatten om innvandring og integrering er strupet, og opererer istedenfor innenfor egne ekkokamre på Internett, som fungerer selvforsterkende på deres overbevisninger. Dette fører til en internettradikalisering, som igjen kan føre til at noen konkluderer med at bruk av vold er nødvendig, selv om ikke miljøet direkte oppfordrer til vold, sier Strømmen.

Ekspertene mener det er vanskelig å anslå hvor omfattende bevegelsen er.

– Det er ikke lett med eksakte tall, men det er ingen liten bevegelse. Mange deler disse meningene. I Sverige er det kanskje snakk om titusentalls, mener Jerlerup.

Han presiserer likevel at det er store forskjeller blant dem som deler «Eurabia»-teorien.

– Få er like ekstreme som Breivik, og mange begrenser seg til å klage på bakgrunn av ulike fordommer, sier han.

 Frykter krigsretorikk

Leder av Antirasistisk Senter, Kari Helene Partapuoli, mener Breivik støtter seg på de rådende holdningene i høyreekstreme miljøer, men at det er lang vei fra disse holdningene til handlingene han står bak.

– Han er en del av et nettmiljø, og er kjent som debattant i mange av de høyreekstreme foraene. Det er nesten utenkelig at dette skal kunne skje igjen, men vi har sett at det har vært en bevegelse i disse miljøene, der mange har begynt å bruke en retorikk der de setter seg i en forsvarsposisjon mot islam, som de mener utvanner samfunnet vårt. Denne krigsretorikken er skremmende, sier Partapuoli, som mener den har større plass i offentlig debatt i andre europeiske land.

– I Norge finnes denne debatten mer i ytterkantene.

Men vi ser at en hissig innvandringsdebatt også kan påvirke disse ytterpunktene, sier Partapuoli, som mener vi snart må begynne å diskutere grensene for debatten.

– Her er det vanskelige avveininger å ta. Skal slike holdninger fram eller vekk?

På den ene siden må vi passe på å legge lokk på debatten slik at vi skaper en slags trykkoker-effekt, der høyreekstreme holdninger får utløp i voldelige handlinger. På den andre siden kan det å – En behøver ikke være mange i antall for å skape mye død og ødeleggelse, men det forutsetter at de som gjør slike ting føler at de har en resonansbunn eller et samfunnsklima de spiller på lag med, sier Finn Sjue, tidligere redaktør i Klassekampen. Han har fulgt norske høyreekstreme miljøer som journalist over en 15-årsperiode, og mener debattmiljøet Anders Behring Breivik er en del av skiller seg fra de gamle nynazistiske organisasjonene.

– Det har vokst fram nye høyreekstreme krefter i Norge, og de skiller seg på mange måter fra de gamle nynazistiske organisasjonene, sier den pensjonerte høyskolelektoren, som understreker at han ikke har fulgt med på alle aspekter ved saken fordi han er på ferie, med begrenset nettilgang.

– Mens de høyreekstreme miljøene på 70-, 80- og 90-tallet arrangerte møter og var fysisk synlige, har nettet nå skapt en nye arena for kontakt som ikke må undervurderes. Dette er en ny generasjon høyreekstreme, som er dyktigere enn de gamle organisasjonene. Anders Behring Breivik følger den norske tradisjonen med å bruke sprengstoff, men dette er selvfølgelig mer voldsomt og grotesk enn noe vi har sett før, sier Sjue.

Han omtaler Breivik som en fascist.

– Handlingene hans viser en tro på den sterke eneren, og han ønsker åpenbart å bli dyrket som en fører. Han kaller seg korsfarer og har en form for religiøst motiv, sier Sjue.

Han mener historien har vist at høyreekstreme organisasjoner er sterkest når de spiller på lag med et fremmedfiendtlig debattklima, ogoppfordrer samfunnsdebattanter til selvransakelse.

– Noen bør særlig se kritisk på sitt eget bidrag til å skape et samfunnsklima som oppmuntrer slike ideologier, sier Sjue, som også mener norske medier har gjort en for dårlig jobb med å følge disse miljøene.

– Mediene har gjennom lang tid undervurdert de høyreekstreme miljøene, og her burde det vært gjort en langt bedre jobb med å følge med på hvordan fascismens ulike ansikter.

Europol til Norge

I kjølvannet av terrorangrepene i Norge setter det europeiske politibyrået opp en spesialstyrke som skal se på ikke-islamistiske trusler i Norge, Danmark, Finland og Sverige, meldte Associated Press (AP) lørdag.

– Det er ingen tvil om at den islamistiske trusselen fortsatt er gyldig, men vi har sett advarsler om at høyreekstreme grupper er i ferd med å bli mer profesjonelle og aggressive i måten de trekker til seg folk til saken sin, forteller Europols talsmann Søren Pedersen til AP.

Han forteller også at spesialstyrken kan bli utvidet, og også få i oppdrag å vurdere situasjonen i andre europeiske land i framtiden.

 Økt aktivitet

Politiets overvåkingstjeneste (PST) skriver i sin åpne trusselvurdering for 2011 at høyreekstremister i Norge har vært lite aktive de siste årene. PST sier likevel at dehar sett tendenser til økt aktivitet i 2010, og at denne forventes å øke ytterligere i 2011.

De mener at «flere aktører ønsker å revitalisere det høyreekstreme miljøet» men at «mangelen på sterke lederskikkelser begrenser imidlertid veksten av miljøet».

PST mener også at det finnes indikasjoner på kontakt mellom norske høyreekstremister og organiserte kriminelle miljøer, og at dette kan gi det høyreekstreme miljøet lettere tilgang på våpen og dermed øke voldspotensialet. Mens behovet for tilhørighet og fascinasjonen for vold ofte er tungtveiende grunner til at mange unge personer rekrutteres til høyreekstreme miljøer, synes ideologi å være en sekundær faktor, skriver PST.

De mener norske høyreekstremister har kontakt med svenske høyreekstremister, men også med andre høyreekstreme miljøer i Europa. Det er også kontakt mellom norske og russiske høyreekstremister. Russiske miljøer er langt mer voldelige enn andre europeiske miljøer og begår fl ere titalls drap årlig, i hovedsak på etniske minoriteter.

– For lite kunnskap

Den svenske politikeren Torbjörn Jerlerup, som har fulgt de høyreekstrem miljøene i Europa over lengre tid, mener det er på høy tid med en bedre kartlegging av disse miljøene.

– At de ikke har gjort dette tidligere er det som forbauser meg mest, sier Jerlerup. Han mener kunnskapen rundt de høyreekstreme miljøene i Sverige ikke er god nok.

– I dag sa Säpo (svensk etterretningspoliti red.anm.) at ingen på deres liste over de 100 mest farlige høyreekstreme i Sverige deler Breiviks syn og ideologi. Jeg holdt på å falle ut av stolen da jeg hørte det, for jeg kan nevne mange som gjør nettopp det, sier Jerlerup.